Det finnes neppe noe så autentisk og levende som å overnatte i ei gammal steinbu, med bare halveis tette vegger, midt inne på Hardangervidda. Hadde ulven hylt utenfor og bjørnespor stått i snøen om morgenen, ville det ha vært fullkomment. Men med villrein, rype og det ikoniske navnet “Malrakknutene” (fjellrevnutene) på fjellene i bakgrunnen, og Lågen som rant forbi utenfor steinbua, så måtte oppholdet på Muran bli noe helt spesielt.
Men vi måtte slite for å komme oss inn til Muran. Selv om vi kunne kjøre til Tinnhølen, fra Riksvei 7, var det 27 kilometer å gå inn til Muran som ligger ved bredden av Lågen, ca en mil fra Raudhelleren. Så med tunge sekker (vin, akkevitt og wisky ble båret inn), peiset vi på fra morgengry og nådde ikke fram før tussmørket var i ferd med å sluke konturene av viddelandskapet omkring oss. Men da var det stas å krype inn i steinbua, høgge ved og gjøre det koselig og nogenlunde varmt i krypinnet.
Etter tre dagers rypejakt og noen ryper på samvittigheten, pluss observasjon av villrein, bar det hjem. Vi rakk akkurat tilbake til bilen før snøværet brøyt løs og Hardangervidda ble dekt av 30-40 cm nysnø. Så vi slapp så vidt unna i tide. Men slik er det med fjellturer i oktober. Et annet år får vi satse på jakt i september, så er vi i alle fall nogenlunde trygge med tanke på snø.
