Som en del av forberedelsene til Over Tregrensas turer, har jeg reist til ulike destinasjoner for å oppleve fantastisk fjellnatur, både i Norge og i utlandet. Siden sønnen min bor i Argentina, passet det godt å ta en avstikker mens jeg besøkte ham, og jeg tok turen til Él Chaltén og gikk femdagersturen om Paso del Viento (vindpasset), der jeg gikk helt opp til den sørpatagonske iskappen, som er verdens fjerde største ismasse på land, etter Antarktis, Grønlandsisen og Kluane National Park i Alaska. På veien møtte jeg mange folk, fra ulike land, og opplevde alt fra tvilsomme elvekryssinger til vandring over solbrente sletter og gamle skoglandskaper. Likevel, noe av det mest utrolige med denne turen, selv om man kommer fra et land som Norge, er de enorme isbreene, som stikker armer lik tentakler ut fra ismassene på topplatået.
Fra denne isen kommer iskalde vinder, et uforutsigbart vær og snø som kan falle midt på sommeren. På en annen side, når skyene letter og vinden roer seg, dukker et mildt sagt spektakulært landskap opp i horisonten. Fjell, daler, elver, isbreer og skoger som fra et eventyr. Man kan bare forestille seg hva de første menneskene som kom vandrende fra nord måtte ha følt og tenkt når de vandret inn i denne fantastiske naturen. Man kan likevel ikke stikke under en stol at skogene i el Chaltén, som ligger inntil Andesfjellene, sør i Patagonia, er utsatt for menneskepåsatte branner som er i ferd med å utradere urskogen som står igjen. I tillegg taper ismassen i den sør-patagoniske innlandsisen is i rekordfart. Så det er med en viss bismak at man som turist har flydd ned hit og bidrar til nedsmeltingen av isbreene man har kommet for å oppleve.
